En, to, tre, KNEKK! Brått snus baren rundt og brystkassen stikker ut som om ingenting skulle ha skjedd. Så skal stabilisatorer på endene av baren for å sikre at ingeting skal løsne de neste tre årene jeg skal vandre rundt med en liten metallbjelke penetrert tvers gjennom overkroppen. Litt som en regulering, bare at jeg blir liggende på sykesenga ei uke i ettertid med smertestillende innført intravenøst , før pillemisbruk i noen ukers tid og forbud mot for stor fysisk aktivitet, såvel som det å bære en skolesekk. Ikke store forskjellen, med andre ord.
Eventuelle risikoer er at jeg kan dø dersom hjertet punkteres av metallbaren eller jeg kan bli lam fra livet og ned dersom sykesøsteren bommer på epiduralbedøvelsen. Så dersom det ikke blir noen oppdateringer i fremtiden så vet dere hvorfor lololol. (Sjansen for komplikasjoner er veldig lav, men jeg følte bare for å opplyse om det haha).
Her ser du hvordan prosedyren foregår, i grove trekk:

Eventuelle oppdateringer om min tilstand postes her, skulle jeg tro, dersom noen er interesserte i å vite mer om videre utviklinger.