8. Oktober: Hjemme!

Da har jeg endelig returnert til mitt godeste hjem. De siste dagene på sykehuset (lørdag-tirsdag) var veldig varierte i innhold og smertemengder...

VI. Lørdag 4. Oktober: "Nedkutt og nederlag II"

Natten var nokså grusom, preget av sterke smerter og dermed manglende mulighet for søvn med det første. Gode ekstradoser smertestillende måtte til og dette føltes såklart som nok et stort nederlag, men dette ville ikke være det siste jeg så av dem. Ifølge planen ble epiduralen nedtrappet fra 6 til 4, og jeg inntok dagens lunsj (grøt) med stor iver, uten store smerter. Den videre nedtrappingen til 2-nivået kom derimot brått på og altfor tidlig, og resten av dagen utviklet seg til noe langt verre enn tidligere. Middagen (kjøtboller i fløtesaus + aprikoskompott til dessert) var også den av svakest kvalitet under oppholdet. Mot kvelden ble det tydelig at epiduralen måtte skrus opp igjen til 4-nivået, nok et nederlag. Mye hjalp det heller ikke på at det ble lite søvn på meg denne natten. Et kort resyme av denne dagen kan lyde slik: stor misnøye.


VII. Søndag 5. Oktober: "Smertetopp!"

Mørke tider var i vente. Morgenen var mild og merkbart bedre enn lørdagen. Omeletter ble servert til lunsj og fårikål til middag med sagopudding som dessert (Dersom noen hittil har bitt seg merke i mitt enorme fokus på måltidene jeg fikk servert, så skal jeg fortelle dere at det er fullt ut bevisst; under sykehusopphold er det nemlig få ting som står mer sentralt enn mat og eventuelle endringer i medisinering! Dette merket jeg allerede første dagen etter operasjon da det heteste samtaleemnet som regel dreier seg om hva som skal serveres i de kommende timene). Det som kom til å prege denne dagen var derimot ikke maten, min brors andre besøk eller fjerningen av veneflonen (som jeg i hvertfall mener å huske tok sted denne dagen).

Det som skulle male denne dagen beksvart var faktisk en hendelse jeg hadde forventet å være gledesfull; Utkoblingen av epiduralen! Etter en kjapp og forholdsvis grei nedtrapping fra 4 til 2, ble slangen koblet ut ettersom forskjellen mellom 2 og 0 skulle være minimal. Men, på grunn av at jeg hadde kuttet ned på denne gledens lammelse i et høyt tempo over kort tid, endte dagen i et sant helvete. Men, jeg overlevde på mystisk vis, og her sitter jeg altså og skriver dette mens jeg bærer et inderlig håp om at jeg skal aldri igjen føle slik vondskap på kroppen. Nattesøvnen ble heller ikke mye å skryte av!


VIII. Mandag 6. Oktober: "Smertestopp!"

Denne dagen er det lite å si om, forruten det å nevne dagens diett (selvfølgelig)! Velsmakende aspargessuppe til lunsj og laks med urtesaus til middag og en dessert jeg dessverre ikke kan huske. Resten av dagen var derimot helt flott og så å si smertefri. Fremgang!


--
Dag ni på sykehus, inkludert hjemreise, var så hendelsesløs (enda mer enn dag åtte!) at jeg har bestemt meg for å ikke fortelle fra den, dessuten er mine få lesere trolig lei av alt dette pjattet, så det er nok for det beste!