12. Mars: En Karpe til Besvær, Fru Monsen. (Del 3)

Carlos ropte noe på hissig spansk. Mannen svarte. Hans fyldige øyenbryn kvesset seg betraktelig under responsen, og tonefallet hadde endret seg fra rolig og diplomatisk til spiss og forbannet. Carlos svarte i samme vigør, men det så ikke ut til å nyttes. Ikke i det hele tatt. Som om dagen ikke hadde vært hard nok allerede, stod han nå her med et eller annet naut som det ikke gikk an å snakke fornuft med. Carlos prøvde en siste gang på å formidle sitt budskap, denne gangen i et sakte tempo, klart, rolig og avbalansert. Mannen sukket tungt og stirret Carlos dypt inn i øynene, "for siste gang din kødd, jeg forstår ikke spansk!" Carlos ristet på hodet og fisket opp en sigarett fra lomma. Han gjorde en liten bevegelse for å etterligne en lighter, og mannen forstod. Pussig, egentlig, at den eneste måten å få kommunisert var uten ord. Mannen rekte ut hånda si og tilbød en brun lighter med et motiv som lignet et fly med et smilende ansikt. Carlos nikket og svarte rolig; "gracias." Han antente sigaretten og pattet den forsiktig med sine tørre, halvsprukne lepper. Plutselig, i en kjapp bevegelse tok han et fast grep om nakken til mannen mens han sørget for å holde øyenlokkene hans vidåpne, dro sigaretten fra sin egen munn og stumpet den brutalt i hans vætede høyre øye. Sigaretten etset seg gjennom hornhinnen, inn i linsa og en skulle tro øyevæsken ble antent i løpet av det hele. Mannen skrek og jamret ekstremt, før han falt over og grep seg for øyet, vridde seg i smerte og forbannet Carlos, "HVA FAEN?!" Carlos spyttet ned på mannen og veste, "cabrón."

Torvald våknet brått. Han snudde seg fort og så på klokka. Det var sent. Alt for sent. Møtet var om to timer, og han hadde hverken hentet blomstene, karpen eller isboksen. Han hoppet opp og så ut vinduet for å se om de hadde kommet. Kanskje ringeklokken hadde vekket ham? Men, så så han det. Der var den, og han kunne ikke gjøre annet enn å måpe i sjokk; katten.